#tut

October 09, 2018
Jens Glad Balchen: Ulogisk og selvmotsigende frifinnelse i påkjørselssak

18. oktober 2017 ble en 81 år gammel kvinne påkjørt og skadet i eller like ved et gangfelt i Arendal. Bilisten ble i forrige uke frikjent av Aust-Agder tingrett. Argumentene til retten er både ulogiske og selvmotsigende, og bærer sterkt preg av usunne holdninger til bilister og gående.

Dommen i sin anonymiserte helhet er vedlagt, men jeg har valgt ut følgende problematiske passasjer:

Tiltalte kjørte med solskjermen i bilen nede gjennom gangfeltet, og oppdaget plutselig en skygge foran bilen før han hørte et smell i panseret. […] I følge tiltalte må fornærmede ha kommet brått ut i veibanen, kombinert med skarp blending fra den lave solen, hvilket medførte at han ikke så tiltalte før det var for sent.

[…]

Retten legger tiltaltes forklaring om den plutselige blendingen av solen til grunn, idet denne forklaringen støttes av politipatruljen som først kom til stedet, illustrasjonsmappen fra åstedet og forklaringen til kriminaltekniker Silje Tofte ved Agder politidistrikt. Ifølge Tofte kan den svært skarpe og lave solen den aktuelle dagen ha hatt en ekstra blendende effekt for tiltalte på grunn av vegetasjonen og skyggeeffekten fra trærne i området.

På bakgrunn av at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, kan retten heller ikke se bort ifra tiltaltes forklaring om at fornærmede kom relativt raskt ut i veibanen og at hun krysset gaten utenfor gangfeltet. Retten viser i denne forbindelse til at det ikke foreligger tekniske bevis som underbygger at fornærmede gikk i gangfeltet, og at det tvert imot foreligger flere vitneobservasjoner som underbygger at fornærmede krysset veibanen utenfor gangfeltet.

[…]

Etter rettens oppfatning foreligger det heller ingen holdepunkter for at tiltalte holdt høy hastighet den aktuelle dagen; men tvert imot en hastighet som lå langt under lovlig skiltet hastighet på 50 km/t […]. Ettersom den plutselige blendingen av solen, synet av fornærmede som en skygge og påkjørselen skjedde mer eller mindre i samme øyeblikk, legger retten til grunn at tiltalte holdt en svært lav hastighet da han kjørte forbi fotgjengerovergangen og kjørte på fornærmede kort tid etter.

[…]

Retten finner etter en samlet bevisvurdering at tiltalte var uten mulighet til å hindre uhellet. Tiltalte hadde tilpasset hastigheten etter forholdene før situasjonen oppstod, og da han brått ble utsatt for en total sollysblending, reagerte han adekvat, men hadde ingen mulighet til å stanse ettersom sammenstøtet skjedde mer eller mindre i samme øyeblikk som blendingen inntraff. Tiltalte kan heller ikke bebreides for at han ikke så fornæmede før han ble blendet, idet retten ikke kan se bort fra at fornærmede krysset veibanen utenfor gangfeltet og at hun kom relativt raskt ut i veibanen.

Jeg er ingen jurist, men her er det heller ingen juridiske betraktninger, kun trafikktekniske og logiske. Under er en illustrasjon av ulykkesstedet med påtegninger i henhold til forklaringer og bilder fra åstedet.

1. Tiltaltes ferd mot ulykkesstedet 2. Ulykkesstedet ihht fornærmede 3. Ulykkesstedet ihht tiltalte 4. Tiltaltes stoppested 5. Politiets avsperring

1. Tiltaltes ferd mot ulykkesstedet
2. Ulykkesstedet ihht fornærmede
3. Rekonstruert ulykkessted ihht tiltalte og avsperring
4. Tiltaltes endelige stoppested
5. Politiets avsperring

Først kan vi ta for oss det retten sier om solen og blending.

Tiltalte kjørte med solskjermen nede, altså var han allerede blitt blendet av solen og hadde gjort avbøtende tiltak. Med mindre veien svingte eller begynte å helle oppover mot solen, kan ikke solen ha blitt mer blendende etterpå. Den aktuelle veien er rett og flat, så vi kan utelukke dette. Likevel legger retten til grunn at en bilist med solskjermen nede uten grunn kan bli ytterligere blendet.

I tillegg beskrives solen som svært skarp og lav. Ut i fra pressebildet ser vi at det var en skyfri oktober-morgen. Ingenting av dette ville ha plutselig endret seg under kjøreturen. Solen var like skarp og lav som på enhver 17. oktober kl. 09:50 med skyfri himmel, og slik hadde det vært på hele kjøreturen. Retten konstruererer likevel en verden hvor solen var en usedvanlig og upåregnelig omstendighet.

Det skal også ha vært vegetasjon på stedet. Flyfoto og åstedsbildet viser tydelig at det på stedet er trær som skygger for halve veiens bredde på en strekning som starter noen meter før gangfeltet og fortsetter et stykke etterpå. Flyfoto viser også at det tidligere på strekningen er trær som ville skygget på tilsvarende måte. Det er tydelig at skyggeleggingen rammet gangfeltet like mye som området etter gangfeltet. Likevel er det rettens oppfatning at området etter gangfeltet var upåregnelig og ekstraordinært skyggelagt.

Dernest har vi tidslinjen.

Retten legger til grunn at blendingen, fornærmedes hastige vandring ut i veien og ulykken skjedde i samme øyeblikk, og at tiltalte derfor var uten mulighet til å forhindre påkjørselen. Samtidig finner retten at tiltalte reagerte adekvat på blendingen. Hvordan er det mulig for ham å reagere adekvat, når alt inntraff samtidig? Og hva var det han gjorde da han reagerte adekvat som var uforenlig med å stanse? Tiltaltes oppsummerte forklaring sier forøvrig ingenting om noen reaksjon.

Det er ikke omstridt at fornærmede hadde befunnet seg på et sted like i nærheten av gangfeltet en stund før ulykken oppstod. Retten drøfter ikke at tiltalte i denne perioden likevel ikke var blitt oppmerksom på fornærmede, enda han holdt lav fart og var ekstra oppmerksom inn mot gangfeltet. Gangfeltet og området hvor fornærmede angivelig skal ha oppholdt seg var i følge pressebildet akkurat like skyggelagte, og enhver som var i dette området ville være like synlig eller usynlig for tiltalte uavhengig av om vedkommende befant seg i eller like etter gangfeltet.

Til sist har vi det ensidige fokuset på gangfeltet.

Retten legger avgjørende vekt på at fornærmede kan ha vært utenfor gangfeltet. På ulykkesstedet er det også en sidevei fra et boligområde og et busstopp bare noen få meter unna som begge var skyggelagt. Hvis tiltalte ikke så fotgjengeren som oppholdt seg her en god stund, ville han da kunnet se en kjørende på sideveien? Eller en buss?

Retten konstruerer et scenario hvor lav høstsol fra skyfri himmel og stedvis skygge pga trær er ekstraordinære og upåregnelige omstendigheter, selv om bilisten allerede har observert og kompensert for dette med solskjerm og lav fart, og legger til grunn at bilisten blir ytterligere blendet til tross for uendrede solforhold. Scenarioet raffineres av retten ved at bilisten på ulykkestidspunktet reagerer adekvat, men ikke har mulighet til å stanse, tross lav fart og skjerpet oppmerksomhet, for en 81-årig fotgjenger som går ut i veien fra en posisjon hvor hun måtte vært synlig god tid i forveien for en skjerpet og oppmerksom bilist.

Dommen føyer seg dessverre inn i en rekke med uforståelige tingrettsfrifinnelser av bilister.

October 09, 2018 10:13 PM UTC

October 08, 2018
Agnes M. Raaness: Kurs i brikkevev, 24.-25. november i Trondheim

Det blir brikkevevkurs i regi av Trondheim vikinglag 24.-25. november 2018. Kurs i praktisk brikkeveving Lørdag 24. kl. 10-16 (husk drikke og evt matpakke) Søndag 26. november kl. 13-17. Sted: Birralee int. school, Kalvskinnet, Trondheim Påmelding (bindende) innen 16. november … Continue reading

October 08, 2018 05:17 PM UTC

Agnes M. Raaness: Hjemmesydd garderobe 2018

Dette er ikke en av de trendy målsetningene om å erstatte hele ens garderobe med hjemmesydde klær, men heller en målsetning om å sy noe jeg har lyst på eller bruk for av stoff jeg aller helst allerede har. Poncho … Continue reading

October 08, 2018 04:44 PM UTC

September 21, 2018
Agnes M. Raaness: Sertifikat-tull

Om du har en oppdatert nettleser er sannsynligheten stor for at du får meldinger om at sider på dette nettstedet kan være skadelig. Det skyldes at noen glemte å oppdatere et sikkerhetssertifikat. Jeg kan desverre ikke gjøre annet enn å … Continue reading

September 21, 2018 12:43 PM UTC

July 03, 2018
Karianne Fog Heen: East Anglia road trip 2018

Time for another road trip to England. This time we decided to explore the last bit that we didn't do the year we lived here, East Anglia. For the first week we rented a cottage in Southwold, a small seaside town in Suffolk. Then we went around the coast up to Norfolk, and down to Cambridge for a few days to see friends there. The drive there and back again also takes a couple of days each way, and becomes a part of the trip.

Night/day 1, Sunday
Oslo - Eindhoven (NL)
First time in a pet cabin on a ferry. The interesting part is that you are in the corridor with all the other dogs also. It was an operation getting in, but after that it wasn't really a problem, even thought the dogs was obviously aware of the other dogs, particularly some not very quiet ones.
After 5 minutes in the cabin, Kovu was asleep in the dog bed provided. Odin walked around and started licking the floor, and for a couple of minutes I panicked that he would be seasick the whole night! We took a short walk on deck (two floors up, as the dog walking area on our deck was closed for some work), and after that he was fine. Dogs are not supposed to be left alone in the cabin, so Tollef got some snacks and drinks and we had a quiet evening.

Our first day driving took a lot more time and energy than planned. We started out from the ferry about 8 am, and didn't arrive in Eindholven until 8.30 pm. Including three stops for a total of about 2 hours, the expected 8 hour drive was over 10 hours, mostly due to queues around Hamburg. We are definitely changing some plans for the return to avoid this (can't miss the ferry!). Deciding to have dinner before checking in we had a surprisingly good meal at a service station a couple of hours before reaching Eindhoven. Finally there, the hotel was very nice and at least we got a good nights rest. The dogs, ever patient with driving and short stops, were also really tired and slept quietly the whole night.

Day 2, Monday
Eindhoven - Southwold
Arriving in Dunkirk in good time, we were the first car NOT to get on the ferry just leaving. Having booked the ferry after we hoped getting on early, but no such luck. With half an hour delay on the ferry, and then straight into the rush hour queues around London, we ended up using far longer to our destination than planned this day also. At least in the end we easily found our cottage and the key, and (almost) everything was fine. We organised where the dogs were allowed to sleep, and made it an early night. I slept for 12 hours straight!

Day 3, Tuesday
Southwold
No driving!
For me, a late morning, after having stretched myself too far two days in a row. I got a much needed shower, a late breakfast, and then some rest. A bit later we took a short walk down to the beach and let the dogs run for a bit (even though they were more intent on just sniffing around). We had a late lunch/early dinner on a pub just around the corner from our cottage, and then another early night for me.

Day 3, Wednesday
Southwold
Today's expedition, The Pier. Southwold has a pier with some eating places, shops and entertainment. After Tollef had given the dogs a good walk along the beach, we left them and headed to the pier. Dogs are allowed there, but it can be crowded, and not the least a lot of dogs, so they would be happier resting at the cottage. The pier has a lot of funny arcade machines and a water clock machinery that was fascinating to look at. We had lunch at the pier and then walked around looking at everything, and even tried our luck at the more modern arcades. No win, of course.
On our way back we walked by the post office to get some stamps, and then back to the cottage for a quiet afternoon.

Day 4, Thursday
Framlingham
The first bit of driving after getting here. It still surprises me how easy I find it to drive in England, even if it has been a long time now. We went to see Framlingham castle. Dogs are allowed, but the main attraction was the wall walk, and as Kovu is afraid of heights, so we left the dogs in the car (parked in the shade) and did the castle first. Afterwards we got the dogs and did the walk around the meer (lake) by the castle, which was very nice. There was also a big park next to the castle, where we let them run free. Unfortunately Odin, and then Kovu following up, decided to run off to greet a small dog. I hate others letting their dogs approach us like that, and it's very embarrassing when it happens to us (although obviously there is a difference whether people just don't care or if it was a mishap). The owner was fortunately very good about it.

Day 5, Friday
Last day in Southwold
As planned, we started out with the brewery tour at Adnams. It was interesting enough, but I was a bit too tired to really follow the information. The beer tasting was fun though. Afterwards we wandered around a a bit and ended up at the Lord Nelson for lunch. My first burger in England this time, and a very good one!
After lunch we did the Southwold museum. It's quite small, but interesting, and we used a good half hour there. They have a rather varied selection, from hundred of thousand years old fossils, to suffrage posters, lighthouse lightbulbs and stuffed birds. As Southwold is a coastal town having a history with fishing and sea industry it was interesting to see the similarities with Molde.
We did a bit of shopping at the Adnams store before heading back to the cottage for a bit of rest.
In the evening, we headed out on the beach for the last time, and let the dogs run free. Age is getting to them and they mostly wander around sniffing anyway. :P
Tomorrow we are heading north towards Great Yarmouth, and then to the northern Norfolk coast and to King's Lynn to stay one night.
Weather reports looks good and it is supposed to be a lot warmer. Yay!

Day 6, Saturday
Norfolk
We headed out to Great Yarmouth, with a stop at Pets at Home to browse and get a bit of cheap stuff that is hard to find at home. In Great Yarmouth we parked at the marina, left the dogs in the car (well aired and with the silvershade on), and walked along the sea. It was like a big amusement park. And it is I suppose, only split up between smaller parks for kids, crazy golf, arcades, cafès and ice cream booths and all kinds of entertainment. We didn't really do or get anything, just walked along the marina and back.
Afterwards we went up to Fleggburgh and had lunch at the King's Arms before heading out to explore the footpaths in the area. We walked along dirt tracks and fields, and saw a munjac at one point (luckily the dogs didn't). Back at the Village Hall where we parked, we fed the dogs and then drove north towards Cromer and along the coast. It was really beautiful to see the marshes and beaches from the road, and going through all those small villages. In Brancaster we took off down to the beach and made a short afternoon walk with the dogs.
We found Snettisham and the Queen Victoria where we were staying, quite easily. The room appeared to be in a separate building behind the pub, and accessible, so no narrow stairs, and a spacious, nice room.

Day 7, Sunday
King's Lynn to Cambridge
Before going south, we decided to visit the Lavender farm nearby Snettisham that we noticed the day before. It was very nice to see all the kinds of lavender there is, and not the last to smell it. I went a bit crazy in the shop, and bought bath bombs, lotions, and lots of lavender stuff.
Then we went south to King's Lynn, and followed a short historical walk there. We ended up returning to the car park along a pedestrian road, and I dropped by a couple of shops and got a few more bathbombs (of a brand I know and like) and candles as well.
Arriving in Cambridge, we checked in to what appeared to be a small guest house in someones garden. We had an hour of rest, then went out to meet friends at a nearby pub. Unfortunately the pub was closed, but that meant we got to go to another pub nearby that has a very nice park across the road and is good for bringing the dogs. It was nice to see people again, and just relax in the shade. The dogs also relaxed fairly well, especially Kovu being a natural pub dog.

Day 8, Monday
Cambridge
Resting day. Having overdone it for a few days (and expecting to), I planned Monday to be a resting day. I spent most of the day in bed, only heading out to have pizza with some of the crowd from Sunday (dogs included, got another pub trip). We had planned a trip via Pets at Home, but decided to postpone. Fingers crossed for one day being enough to recover for the rest of the trip.

Day 9, Tuesday
Cambridge   
Still not in best shape, Pets at Home postponed again. At lunch we went to our respective lunch appointments. The dogs and I had a nice lunch at a cafĂŠ with Jo, before catching up with Tollef in the city center. There we walked around for a bit, doing some shopping for things I had planned to (or needed to) buy. I was tired, but at least got most of the things on my list. After that followed a quiet evening, only doing a bit of packing for next day's departure.

Day 10, Wednesday
Cambridge - Lenham
First stop at Pets at Home. I was hoping to get the worm treatment for the dogs for our return there, but they couldn't do it without us registering there and making an appontment later in the day. On our way south, it wasn't doable, so I ended up calling two Pets at Home clinics south of London to sort out an appointment for the next day, our last day in England. I also managed to do a bit of shopping for the dogs, some things necessary and some not...
We continued on through London and to Orpington and Down House. I was not on my best, but managed to enjoy the visit of Charles Darwin's home and garden, and even learned a thing or two. The weather was sunny and nice and it was a good day out.
From Orpington we drove down to our bnb in Lenham, making a detour because we (I) thought we might know better than google maps and the GPS. Right. 15 minutes later than expected we arrived, and was checked into a nice room with a private patio! Very nice place, although we didn't have much time to enjoy it.

Day 11, Thursday
Dover - De Lutte
First thing we headed out quite early to catch our appointment at the Pets at Home in Whitfield/Dover. Luckily it all sorted out nicely (although their stamp was too big for the passports. If you are travelling with pets and need vet confirmation on something, make sure you get a stamped confirmation!).
We even had time for a nice walk along the cliffs before catching the ferry. Luckily we took a ferry earlier than planned, as it was half nine in the evening before we arrived at the hotel. There was a lot of queues around Antwerpen, and we ended up taking the scenic route helped with google maps, which saved us at least half an hour of slow driving, if not more. For the night, we chose a Fletcher hotel because of the positive experience on our way to England, and wasn't disappointed this time either. Very nice place, and we got a good nights rest before the last hours of driving to Kiel.

Day 12, Friday, De Lutte - Kiel
After the delays on our way down we decided we needed good slack on our time to get past Hamburg to Kiel. We left early, and was past Hamburg before the midday rush started, and arrived in Kiel three hours before the latest check in. First we had lunch, and then brought the dogs for a walk in the park and through the old town. Then we checked in on the ferry early, and had plenty of time to get the dogs settled before dinner.

Day 13, Gothenburg - Oslo
After a good nights sleep on the ferry, we headed out of Gothenburg in the morning. We made a short stop at a bakery, getting breakfast and feeding the dogs. They relaxed well on the ferry, but don't care for the dog walking area there, so they appreciated the break.
We stopped at Nordby shopping center at the border to get some basic food, and some things we needed for an opcoming barbequeue. A lot of things are cheaper in Sweden than in Norway, but on second thought we might have been better off taking that extra cost doing the shopping later. At least it is done with now.
Four hours after leaving Gothenburg we arrived home. House not burned down, everything in order. I even had the energy left to sort out a lot of our baggage first thing.

The next few days will show the backlash of the holiday, it might be hard and it might work out well. I don't feel very bad, but exhaustion often hits after a couple of days. I also realise I have about 1000 steps more than normal on my fitbit average for the last two weeks, even though I have been careful to make walks slowly. Nothing important to do in the next couple of days anyway (except for my birthday tomorrow!)

It's been a another great trip to England. Bringing the dogs makes the travelling more of an effort, but is also very nice. It also affects what we can do, as I don't like to leave them in the car for long when visiting places that doesn't allow dogs. There are pros and cons, and next time we might go without the zoo, taking in some of the less dog-friendly sights.
Photos from out trip to East Anglia: https://www.simira.net/gallery/Reise/20180630-EastAnglia/


July 03, 2018 09:57 AM UTC

May 29, 2018
Karianne Fog Heen: Reunion

I helgen har jeg for første gang vært på en "ekte" reunion. "Ekte", fordi vi også hadde 1- og 5-årstreff. Men 1 år er kort tid, og mange hadde holdt kontakten, det hadde ikke skjedd så mye i mellomtiden. 5-årstreffet var i en periode jeg husker lite fra pga sykdom. Jeg vet jeg var der, men husker absolutt ingenting av dagen.

I fjor en gang fikk jeg melding om de hadde riktig kontaktinformasjon, og det setter jo i gang tankene. Skal jeg dra? Er det verdt tiden og energien? Får jeg noe ut av å dra? Er det noe poeng i å møte folk jeg ikke har hatt kontakt med eller sett på 15 år? Livet mitt har gått i en retning, deres i en annen. Jeg er ikke den samme nå som jeg var da. Ikke de heller. Har vi noe til felles, annet enn et år på Fredly?

Jubileet markerer også at tiden har gått. Mye tid. Det betyr også at det er lenge siden jeg gikk ut av grunnskolen. Vi var samme klasse i 9 år, men jeg har ikke hatt nevneverdig kontakt med noen i ettertid, og ikke savnet det heller. På mange måter var jeg outsideren i klassen og hadde ingen nære venner der da vi gikk ut.

Folkehøyskolen var annerledes. For meg var det en ny start et nytt sted, et år for å bli bedre kjent med meg selv og finne ut hva jeg ville videre i livet. I ett år levde jeg sammen med ca. 100 andre på skolen, i vår egen lille boble. Vi bodde sammen på internat, vi spiste alle måltider sammen, hadde linjefag i klassene, fellesfag på tvers av linjene, vi reiste på turer og utflukter sammen. Selv om vi formet grupper og var mer sammen med noen enn andre så ble vi alle ganske godt kjent, og jeg regner samtlige på skolen som nærmere venner enn noen av de jeg gikk sammen med i 9 år på grunnskolen. Jeg bryr meg om hvordan det har gått med dem. Og hvis jeg ikke hadde dratt på 20-års reunion ville jeg nok alltid lurt på det. Så jeg satte av denne helgen til å møte igjen mennesker jeg kjente en gang for 20 år siden.

Det ble en opplevelse både mye som forventet og ikke. Mange av oss møttes for å spise middag sammen dagen før treffet. Det tar mye tid å bli kjent igjen med et tyvetalls mennesker, og jeg er glad for at jeg prioriterte å bli med på middagen. En håndfull kom også bare på fredagen, ikke dagen etter på selve jubileet.
Det første som slo meg var at ingen har forandret seg. Med et par unntak var det ikke noe problem å kjenne igjen vennene mine fra 20 år tilbake. Det var nesten lett å glemme at vi er 20 år eldre. De var seg selv, og kanskje betyr det at jeg også fortsatt er meg selv, bare eldre og erfaringer rikere. Det var ingen veldig store overraskelser, hverken blant de som var der, eller de vi fikk oppdateringer på via noen som hadde hatt litt kontakt eller bodde i nærheten av hverandre.

Men livet har skjedd i mellomtiden. Det forventes ofte et visst prestisjepress på en reunion, hvor bra man har gjort det, hvor vellykket man er. Da jeg pakket klær ble jeg nesten fristet til å pakke turklær og slaskete joggebukser for å protestere mot forventningene (men gjorde det ikke). På mange måter føler jeg at jeg har vært heldig med livet. Jeg har et bra, solid ekteskap, mye familie rundt meg, en jobb jeg trives i og grei økonomi. Men så var det sykdommen da. Sykdommen som hindret meg i å studere i utlandet, tatt fra meg mange av hobbyene mine, begrenset muligheten til å reise rundt i verden, og stoppet ethvert håp om en karriere (som jeg har ønsket meg) eller barn (som ikke har vært viktig, men en mulighet man tar som en selvfølge). Misunnelsen sitter ofte dypt når jeg blir kjent med folk og de forteller om årene med studier i Australia eller andre spennende ting de har gjort som jeg selv har drømt om.

Er prestisjen viktigere på andre typer skoler enn folkehøgskole? I løpet av de første få samtalene med de andre innså jeg fort at ingen lever i 20 år i "voksenverdenen" uten å møte på utfordringer. Og det var jeg glad for å høre. Ikke for å høre at vennene mine har opplevd mye vanskelig, men for å høre at ikke samtlige andre har tatt full utdanning, reist jorda rundt, fått et passelig antall barn i et godt forhold og har en godt betalt fulltidsjobb. Jeg tror ingen oppfylte den beskrivelsen. Vi delte erfaringer og historier. Noen har opplevd lignende ting som meg selv, andre har opplevd helt forskjellige ting. På godt og vondt. Det var godt å kjenne at ja, jeg bryr meg om disse menneskene, de bryr seg om meg, og vi kjenner fortsatt hverandre, selv om vi har vært lenge uten kontakt. Og kanskje er det 10 år til noen av oss ses igjen, men vi vil alltid ha det båndet vi har fra Fredly.

Da jeg begynte å tenke på reunion hadde jeg blandede følelser for å treffe igjen folk etter 20 år. Men det folkehøgskolene sier om at man får venner for livet er virkelig sant, årene forsvinner fort når man er sammen igjen. Så ses vi kanskje om ti år?

May 29, 2018 12:55 PM UTC

April 05, 2018
Agnes M. Raaness: Nålebinderiet 2018 – første kvartal

Fra nålebinderiet så langt i år: 14 par sokker, hvorav 8 i plantefarget garn 6 par pulsvanter 4 hodebånd/halser 2 luer, men den ene blir muligens konvertert til en veske etter hvert 2 små punger og 1 flaskeholder Øverst fra … Continue reading

April 05, 2018 09:36 PM UTC

February 10, 2018
Jens Glad Balchen: Dårlig kjøttdeig? Eller bare ekstra bra kjøttdeig?

På handletur kom jeg over disse pakkene med Folkets kjøttdeig og karbonadedeig. Noen er helt ordinært flate, mens andre buler av et voldsomt gasstrykk. Jeg påpekte dette for betjeningen, siden dette vanligvis betyr at kjøttet er dårlig, og fikk til svar at dette skyldes at det er fylt på ekstra mye pakkegass i disse. Jeg stilte meg tvilende, og de hørte med sjefen, som allerede hadde sjekket med Kiwi sentralt. Neida, det skyldes ikke nødvendigvis at det er fylt på ekstra mye pakkegass. Pakkegassen ekspanderer nemlig når den blir kald…

DSC_0273

February 10, 2018 09:39 AM UTC

January 19, 2018
Jens Glad Balchen: “Dette forsker jeg på: – Vi må lære av nazi-erfaringer”

fvnnazierfaringer

“Dette forsker jeg på: – Vi må lære av nazi-erfaringene”

Slik lyder overskriften i Fædrelandsvennen i dag, illustrert av et bilde fra Drangsholt og en Topdalselv som går over breddene sine.

“Hva kan nazi-erfaringer lære oss om flom?”, ble spørsmålet som surret rundt i hodet mitt, men dette var et så åpenbart klikkhoreri at jeg ikke fikk meg til å klikke på linken før flere timer senere.

Vi må lære av nazi-tiden og aldri si om klimaendringene at «Vi hadde valget, men gjorde det ikke», sier UiA-forsker Christian Webersik fra Tyskland.

Dette må være 2018s verste klikkhoreri, fvn.no.

January 19, 2018 11:44 PM UTC

December 03, 2017
Agnes M. Raaness: Nålebinderiet 2017

Nålebinderåret 2017 bar litt preg at man var lei av å lage sokker, så det startet med noen store og egoistiske prosjekter i tynt garn, flere nye pulsvanter og hodebånd/halser før det bare på’an igjen med flere sokker. Det er … Continue reading

December 03, 2017 07:27 PM UTC

July 30, 2017
Agnes M. Raaness: Bare brikkevev VII

Siste produksjon av brikkevevde bånd. Lahti Tradisjonell mønstervev i brodergarn og kamgarn inspirert fra et diamantkypertstoff fra Oseberg. Ble påbegynt under VM på ski fra Lahti, Finland (TV-titting og brikkeveving kan fint kombineres). Oseberg – materialprøver Mønster inspirert av silkebåndet … Continue reading

July 30, 2017 02:03 PM UTC

July 21, 2017
Agnes M. Raaness: Interiør og fiklerier

Det hender seg at vi også fikler med interiør og andre praktiske ting. For eksempel snekring av traktorgarasjer til en nevø med veldig mange leketraktorer, eller som her – hundeseng og etui til treskjærerjern. Hundeseng Mannen har laget en opphøyet … Continue reading

July 21, 2017 12:13 PM UTC

July 14, 2017
Agnes M. Raaness: Gul stripe

En plan om å sy en anorakk ble erstattet av et innfall om å sy ei regnjakke basert på samme mønster i stedet. Det eneste “regnjakkestoffet” i nærmeste stoffbutikk som falt i smak var det marineblå stoffet med knallgule striper. … Continue reading

July 14, 2017 11:34 AM UTC

June 30, 2017
Agnes M. Raaness: Vene viking 2016 – håndsydd

En litt forsinket post (glemte å ta bilder), men nå er den her. Madammen har sydd seg Thorsbergbukse til å ha under serken. Trodde det først stoffet var ren lin og kjøpte ganske mye av det, men det viste seg … Continue reading

June 30, 2017 03:04 PM UTC

May 19, 2017
Jens Glad Balchen: First Price Extra Virgin Olivenolje

May 19, 2017 10:20 PM UTC

March 25, 2017
Agnes M. Raaness: Nytt leketøy

Mannen har laget meg et nytt leketøy veveverktøy. Hurra! Konstruksjoner med tilsvarende funksjonalitet har hatt mange ulike navn oppgjennom: båndvevstol, bandestol, vogge for båndvev og boksvev (de tre sistnevnte brukes vanligvis om de med høye kanter på sidene). Det kan brukes til … Continue reading

March 25, 2017 08:56 PM UTC

February 26, 2017
Karianne Fog Heen: Sri Lanka

This year's choice for our winter holiday was Sri Lanka. Last year's trip to India was a success, and hopefully Sri Lanka would be as good. Research done, as usual, but a lot less planning and mostly looking forward to rest this time.
The start of our trip was not ideal, with a 3 hour delay and a long wait at Heathrow between the two flights. It also got my day (or should I say sleep-) rythm ruined and I used the first few days just to recover from the travel.

We didn't live near any town centre, which probably made a lot of the difference I felt from my trip to India last year. There were few restaurants and shops nearby the hotel, some along the beach but a good walk or tuk tuk trip to the nearest actual town. In addition, our both having a cold during our holiday, we ended up staying alot in the hotel area soaking up the sun (and the warmth when it was clouded), with only a couple of short trips, one for lunch in the nearest town, and a day trip to the southern town Galle to see a fort from the time Sri Lanka was a Dutch colony.
We went out to different beach restaurants near the hotel for lunch, and soon learned that food takes time. After a couple of days we stopped expecting orders to be taken shortly after sitting down, and knew that food would appear eventually. The fare was typical Sri Lankan with some European choices, and we had a lot of curry, rice and noodle meals.

We made one longer trip, and that was really cool. It was a two day trip to the Uda Walawe national park with a safari there. We got to see loads of elephants, birds, crocodiles, monkeys, buffalo, deer and peacocks. The drive across the mountain to get there was also nice, and we got to taste some local food. Because of my cold I was a bit too tired and didn't get to enjoy it as much as I would have, but it was still a good experience. The hotel we stayed at for one night was actually luxurious cabins, with a modern bathroom outside at the back of the cabin!

After the excursion to Uda Walawe we ended up spending the rest of our time relaxing in the sun, only heading out to the beach restaurants for lunch. The last day was actually spent mostly inside because of rain, and it felt like time to go home. The return trip fortunately went a lot better than the outbound one, and we arrived home fairly rested and ready to face a few days of freezing temperatures before spring.

February 26, 2017 10:35 AM UTC

February 25, 2017
Karianne Fog Heen: Nytt år, nye muligheter, nytt håp

Wow, hvor ble tiden av? Fokus på jobb og balanse i hverdagen, kanskje?
I juli startet jeg i ny jobb, 20% som frivillighetskoordinator i Sagene kirke. Etter to runder med intervju hadde jeg inntrykk av en ganske administrativ jobb som ville passe mine behov og min kompetanse veldig bra. Jeg kan styre når jeg jobber ganske mye selv, og jobber etter når det er behov for det, i tillegg til at jeg har muligheten til å jobbe noe hjemmefra på dårlige dager.

Etter noen uker i jobben hadde jeg en periode der jeg ble litt i tvil, en del av arbeidet var ganske annerledes enn jeg hadde sett for meg. Mer utfordrende. Og utfordring på arbeidsplassen er ofte både sunt og spennende, men som kronisk syk så er ikke utfordring alltid en bra ting. Men etter enda noen uker falt ting litt mer på plass, utfordringene føltes ikke større enn at jeg greier dem, og ikke minst har jeg et godt støtteapparat i gode kollegaer og frivillige medarbeidere. Dette er en jobb jeg kan trives og vokse i.

En annen ting som ble ganske klart etter en stund i 20% jobb var at det ikke er aktuelt for meg å jobbe 40% lengre. Hvordan greide jeg noen gang det? Til dels på vane, tror jeg, og dette har antageligvis gjort at jeg gradvis har blitt dårligere, nesten uten å merke det selv. Fysisk aktivitet er en annen ting jeg nok har fokusert litt mye på. Etter en forsiktig start med gradvis økning fikk jeg etterhvert stadig mer fokus på mengde og intensitet, og har ubevisst presset meg litt videre og litt videre. Og det har gått bra, med unntak av noen dårlige perioder, og, ser jeg nå i etterkant, en gradvis nesten usynlig forverring.
Rehabiliteringsoppholdet i fjor gjorde nok litt mer enn jeg først trodde med å lære å se og vurdere meg selv, og høsten 2016 ble tiden for å ta to steg tilbake og fokusere på å finne en stabil dagsform. Og nok en søknad til NAV, om å øke uføregraden. En bekjent på nett minnet meg om et sitat fra overlege Katarina Lien ved ME-senteret på Aker sykehus: "Gjør latskap til en kunstform!". Det er vanskelig å velge bil framfor buss i Oslo med god samvittighet, og vanskelig å si nei til avtaler og morsomme ting når jeg vet at jeg "egentlig" kan. Men egentlig betyr det at jeg kan spare litt mer energi den dagen, og på sikt kan få en stabil form, og kanskje til og med bli litt bedre. I stedet for litt dårligere.

Og NAV er jo en historie for seg selv. Ikke uventet fikk jeg avslag på ung uføre-tillegg på uførepensjonen. Jeg har jo ikke vært hverken alvorlig eller langvarig syk siden før fylte 26 etter deres vurdering. Heldigvis kom vedtaket fra Trygderetten som motsa dette i september, og jeg har fått vedtatt tillegg både på dagens uførepensjon og tidligere arbeidsavklaringspenger. I disse dager får jeg også svar på økning om uføregraden. Uansett hva det ender på blir det ikke aktuelt å jobbe mer enn jeg gjør, men jeg kan jo uansett håpe på bedring.

Det skjer så utrolig mye forskning på ME for tiden, og håpet om å bli frisk ligger der og ulmer. Det er ihvertfall klart at det hverken er latskap, negative tankemønstre eller psykiske problemer som ligger bak. Det er spennende å høre om alle gjennombruddene, og samtidig litt vemodig fordi jeg vet at det veien fra forskning til en utprøvd, fungerende behandling som virker for folk flest er veldig lang. Men det er håp.

February 25, 2017 06:47 PM UTC

February 17, 2017
Agnes M. Raaness: Brokadebrikkevev

Det var på tide å lære seg noe nytt (eller gammelt om du vil), og brikkevevde brokadebånd stod på lista over planlagte nye aktiviteter. I forhold til “vanlig” brikkevev med ett innslag som binder renningstrådene fra hvert kort sammen (bindeinnslag) … Continue reading

February 17, 2017 11:29 PM UTC

February 01, 2017
Agnes M. Raaness: Storvev-prosjekt: diamantkypert og plantefarging

Vinteren 2014-2015 brukte jeg på å veve diamantkypert (etter mønster fra ett av tekstilene i Oseberg-grava) med lammeullgarn i flatvev på husflidslagets vevstue. Rett fra veven ble stoffstykket omtrent 5,85 m langt. Deretter lå det til modning, ble vasket og … Continue reading

February 01, 2017 08:50 PM UTC