#tut

September 18, 2019
Karianne Fog Heen: Det går opp og ned her i livet

Sakte men sikkert går tiden, og livet, videre. Oppturer og nedturer. I dag har det gått mest ned, men mer om det lengre ned.

I løpet av mai fikk jeg innvilget elscooter fra NAV, en til hjemmebruk, og en mindre sammenleggbar en til reiser. I tillegg fikk jeg innpass hos en psykolog med hjemmebesøk(!) og psykomotorisk fysioterapeut, som begge er veldig flinke og kompetente, og kjenner sykdommen. For første gang føler jeg at jeg er i noenlunde hensiktsmessig behandling. Psykologen er optimistisk med tanke på at jeg skal bli bedre, målet mitt er først og fremst å stoppe forverringen.
Det jeg hovedsaklig jobber med er en aktivitetsplan der dagene er mest mulig like, energimessig sett. Det vil si at jeg står opp til samme tid (ingen lange formiddager i senga lengre!), spiser til samme tid og legger meg til samme tid. Innenfor et par timer på formiddagen har jeg enten helseavtale (lege, fysio, psykolog) eller en tur med hundene (maks 30 min gange, eller litt lengre med scooter). Aldri to ting på en dag. Samt en kort økt på ettermiddagen (ca 15 min) med rydding og husarbeid. Jeg logger formen daglig, og planen er å øke forsiktig etterhvert. Etter tre måneder har ettermiddagsøkten økt til 30 minutter.

Det er veldig deilig å ha en plan å følge, og slippe den konstante vurderingen av "skal jeg?"/"bør jeg?". Samtidig er det krevende å legge opp dagene og planlegge slik at alt som "må" gjøres blir gjort, og helst litt andre ting også. Men jeg kjenner at formen stabiliserer seg når jeg greier å følge planen, og det er jo godt. Og så er det slik at resten av Verden ikke alltid følger planen, så da gjelder det bare å tilrettelegge best mulig med de hjelpemidlene og kunnskapen jeg har.

Slik greide jeg både å komme meg på fjellet på DNT-hytte og noen dager i England i sommer. Fjellturen ble lagt innenfor "tillatt" gangtid (ca 30 min), men viste seg å være litt lengre enn oppgitt. Med staver og hvilepauser gikk det likevel ganske bra. I England hadde jeg delt opp turen med kortere reisestrekninger og noen hviledager. Det ble likevel krevende nok til at jeg brukte en uke på å komme meg igjen etterpå, men verdt det å få treffe igjen venner og kjente.

Siden Englandsturen i sommer gikk såppas bra satser vi også på å få til vår planlagte ferie i USA i oktober. Da tar jeg med reisescooteren min, og må nok satse på en del hvile på hoteller mens Tollef sightser. Det skal vi få til.

Noe som bringer meg til dagens opplevelse. Etter en uke med litt dårlig form, og dagene i det siste stort sett fylt opp av helseavtaler og hunder, tenkte jeg endelig å få til en bytur med reisescooteren. Både som litt "øvelse" før jeg skal ha den med på reise, og for å komme meg ut litt og gjøre noe "normalt". Jeg har ikke vært ordentlig i Oslo sentrum siden februar, med unntak av et par turer via Oslo S på vei til Gardermoen. Formen var noenlunde ok, fint vær, og humøret på topp. Helt til bussen kom.
Sjåføren ristet på hodet til meg da han stoppet, og mente han ikke kunne ta meg med. Jeg gikk likevel på bussen og løftet over scooteren (den veier 26 kg, og er godt innenfor tillatte mål for rullestol). Han prøvde å lukke døren mens jeg gikk på, og så kom bak og sa han ikke hadde lov til å kjøre med scooteren. Jeg forklarte at det var teknisk sett en rullestol, og hjelpemiddel fordi jeg ikke kan gå så langt, men han nektet. Han skrudde av bussen, og ble stående. Det var 31-bussen på en rolig formiddag, så neste buss kom like bak, og de andre passasjerene gikk over på den, mens jeg ringte kundesenteret. De svarte at det var opp til sjåføren om han ville tillate det, og at han strengt tatt kunne nekte meg å bli med. Så da måtte jeg ta scooteren og gå av bussen igjen.
Bussen bak tilbød meg å bli med, en av passasjerene som hadde gått over kom og ville hjelpe meg, men da var dagen ødelagt, og jeg følte ikke for å kose meg på bytur akkurat. For ikke å snakke om at jeg ikke visste om jeg ville komme meg hjem igjen.
Jeg er veldig klar over utfordringene og diskrimineringen handicappede møter i hverdagen, men jeg hadde faktisk ikke forventet å møte problemer allerede på 31-bussen.

Så nå sitter jeg her igjen da, hjemme i sofaen der jeg tilbringer mesteparten av dagene mine, med hundene sovende i andre enden. Lang klage sendt til NAV, utblåsninger på et par diskusjonsfora. Så håper jeg at jeg orker å prøve igjen en dag før vi skal reise på ferie om en måned. Sannsynligvis da med bil, og prøve å finne parkering i sentrum. Buss frister ikke noe særlig.

September 18, 2019 11:05 AM UTC

July 31, 2019
Agnes M. Raaness: Kurs i brikkevev 5.-6. oktober, Fjellvær

Fjellvær gjestegård ønsker velkommen til kurs i brikkeveving og kistemaking lørdag 5. og søndag 6. oktober.  Du velger enten brikkeveving eller kistemaking. Kurs i praktisk brikkeveving Lørdag 5. 10. kl. 11-18 Søndag 6. 10. kl. 10-15. Kurs: 1200 kr. Pakkepris … Continue reading

July 31, 2019 10:12 AM UTC

May 27, 2019
Agnes M. Raaness: Bare brikkevev VIII

Mønster fra norsk folkevandringstid: Vestrum, 3-400-tallet. Mønster av Randi Stoltz, på den bredeste med egne justeringer. Inspirert av mønster fra norsk folkevandringstid: Snartemo-teknikk. Mønster av Randi Stoltz. Bånd i finull-garn Laget til demonstrasjon på et kurs i februar 2019. En … Continue reading

May 27, 2019 11:21 PM UTC

March 31, 2019
Karianne Fog Heen: Hagen min

Da vi kjøpte huset vårt for 10 år siden hadde det en fantastisk hage med flere bed, frukttrær, bærbusker og mye fine blomster. De som bodde her før hadde definitivt hage som hobby. Jeg har hverken tid, kapasitet eller tålmodighet til å virkelig ha hage som hobby, men noe må jo uansett gjøres når man har hage. Dessuten er det morsomt å få ting til å gro og se pent ut.

Hagen før:



De første årene gjorde vi en del for å forenkle arbeidet. To-tre frukttrær har gått heden, en bærbusk, det største blomsterbedet. Likevel står vi igjen med kirsebær, plommer (2), epler (2), druer, rips, solbær (2), jordbær, rabarbra, stikkelsbær (2) og tre blomsterbed. I fjor kom også to plantekasser til i mitt forsøk på å dyrke tomater og paprika, og prosjektet videreføres i år og utvides muligens med en plantekasse for salat.

Frukt og bær er forholdsvis enkelt, der er det jo stort sett klipping og høsting (og den evinnelige rakingen...). Blomsterbedene har i stor grad fått leve sine egne liv, siden jeg knapt har hatt greie på hva som har grodd der og om det er blomster eller ugress. For to år siden startet jeg et lenge påtenkt prosjekt med å rense det største bedet fullstendig og plante lavendel der. Det tok litt tid før den kom, men i fjor hadde vi en nydelig lavendelrekke der. Jeg høstet og tørket noe, men det ligger enda mye igjen fra i fjor.

Foran huset har vi to mindre bed der det gror mye krokus, liljer og en del forskjellig annet jeg er usikker på hva er. Og tre store rosebusker som skyter villskudd og vokser langt fortere enn vi greier å ta vare på dem. I år er planen å fjerne de. Heretter blir det potteroser i hagen. Det ene bedet skal helt bort (det er lite synlig og blir sannsynligvis parkerinsskur for elscooteren som skal i hus), mens det andre tenker jeg å fylle med lavendel igjen.
Lavendelen er forholdsvis lettstelt og lettholdt, og krever ikke mye arbeid for meg å holde på. Litt luking rundt, men mindre ettersom lavendelen får satt seg ordentlig. Og duften! Jeg har en svakhet for lavendel, og et av fjorårets høydepunkter var å besøke Norfolk Lavender Farm i England, og jeg ble enda mer inspirert til å plante mer lavender.
Lavender fields forever... Norfolk Lavender Farm

Hittil i år har jeg plantet tomater og paprika i små innendørs-drivhus fra Plantasjen. Tomatene spirer allerede, og vi får se om jeg tør plante dem ut før vi drar på påskeferie eller ikke. Jordbærkassen har vært en utfordring siden jeg fikk den. Kassen er laget av min bestefar på bestilling, og betyr litt ekstra for meg siden han nå er borte. De første årene døde jordbærplantene gjennom vinteren, tross noe skjerming. Spenningen var stor da jeg tok av pledd og presenning i forrige uke og så grønne skudd fra alle plantene! Fjoårets plantekasser:

Odin bak kassene ETTER kjøp av NYE tomatplanter OG nettingbeskyttelse etter at han gravde opp første runde med planteskudd, og forsøket på å redde dem...


Tomatene litt senere på sommeren.

På jakt etter noe helt annet (info om elscooter/rullestol) fikk jeg kontakt med Anne som driver moseplassen.no, en kjempeflott hageblogg! Selv om det er langt over hva jeg både greier og interesserer meg for så er det inspirerende å se hva man kan få til. Inspirert av hennes blogg vil jeg prøve å ta bilder av hagen måned for måned i år. Det er ikke sikkert jeg får til å blogge hver eneste måned, men kanskje en oppsummering nå og da ihvertfall.
Her er hagen i dag:


Langs garasjeveggen:

 Foran huset:


March 31, 2019 03:06 PM UTC

Karianne Fog Heen: Mysteriet ME

Selv om jeg ikke blogger mer enn noen få ganger i året føles det uendelig lenge siden bloggen om fjorårets bilferie til England. Jeg satte utrolig stor pris på å greie å gjennomføre den turen og nyte den, noe jeg slett ikke var sikker på.

Mot slutten av juli i fjor gikk det virkelig opp for meg hvor mye dårligere jeg var enn for noen år siden. At jeg stadig blir gradvis dårligere, sakte, nesten umerkelig, men når jeg sammenligner aktivitetsnivået for et år siden, to år, tre år, så er det en tydelig endring. Vintrene er verst, så blir jeg gjerne litt bedre utover våren og mot sommeren, men sjelden like bra som jeg var før vinteren. Og selv om noen blir bedre uten at man vet hvordan og hvorfor, så er også frykten og faren der for at jeg sakte nærmer meg den gruppen som stort sett er sengeliggende døgnet rundt.

Jeg var sykemeldt i nesten to måneder, og kom meg på beina igjen utover høsten og tilbake på jobb. Det gir så utrolig mye å jobbe med disse fantastiske frivillige, og selv om det i perioder er utfordrende så er jeg veldig glad i jobben min. Og da vet jeg at når jeg kommer til det punktet at jobben føles som et ork  og jeg ikke greier å få til hverdagslige oppgaver hjemme at det er på tide å sette ned tempoet. I vinter hadde jeg tatt flere forbehold og bevisst satt ned tempoet i januar og februar. Men mot slutten av februar begynte ting (jeg) likevel å falle sammen. I skrivende stund har jeg vært sykemeldt i en måned, og er det ihvertfall i to uker fremover.

Det første som skjer når jeg begynner å kjenne på den virkelige utmattelsen er frykten. Frykten for å miste hverdagen min, frykten for å bli verre, frykten for å ikke kunne dra på den planlagte ferien, svikte jobben, bli en belastning for familien... Når kroppen verker og utmattelsen virkelig slår inn så mister jeg all form for mestringsfølelse og mening i hverdagen. Men jeg vet også at bare jeg får NOK hvile så er alt lettere å takle. Jeg må bare justere aktivitetsnivået. Igjen. Kutte ut litt mer. Gå kortere og færre turer med hundene. Finne flere mulige måter å avlaste hverdagen på.

Etter noen uker med sykemelding har jeg fått hvilt nok til at jeg ser klarere framover. Jeg har søkt NAV om el-scooter for å kunne ta hundene på tur. Søkt kommunen om handicap-parkering slik at jeg slipper å være helt gelé i bena når jeg kommer til fysioterapi. Og ikke minst, sørger for å legge meg ned og hvile mer i løpet av dagen.

Det er noen terskler å forsere, og jeg er forberedt på at jeg framover kanskje må tilpasse enda mer. Så lenge jeg greier å gjøre litt hver dag, og ikke for mye så utmattelsen tar helt over, så takler jeg det greit. Når jeg gjør for mye og tipper over grensene tar det noen dager eller uker igjen før finner roen igjen. Heldigvis er våren i anmarsj, og jeg veksler mellom å gleder meg til den forventede bedringen kommer og å ikke håpe på for store mirakler.

Fortsatt skjer det mye spennende på forskningsfronten, selv om enkelte forskningsmiljøer bruker mer energi på å krangle enn å forske. Både i Norge og andre land forskes det masse, og det oppdages stadig nye ting. Det er ikke så mye å gjøre annet enn å hvile nok og håpe at de finner noe som kan hjelpe flere snart.

March 31, 2019 10:11 AM UTC

March 09, 2019
Jens Glad Balchen: Gjengangere om bompenger: Sandnes har spredt bosetning

I diskusjonene for og mot bompenger og bomringer og Bymiljøpakken har det oppstått en del gjengangere blant argumentene til bompengemotstandere. Et av dem er at Stavanger er en “kompakt by” hvor folk klarer seg uten bil, men i Sandnes er bosetningen spredt og man trenger bil. Da kan f. eks. ikke Sandnes godta rushtidsavgift, fordi gauker trenger bilen sin mer enn siddiser.

Motsetningen mellom Stavanger som kompakt by og Sandnes som spredt bebyggelse fremheves blant annet av Sandnes-ordfører Stanley Wirak. Dette betyr uenighet om transportpolitikk, som f. eks. Bymiljøpakken, belønningsmidler, bompenger, osv., og arealpolitikk, hvor Sandnes-politikerne er veldig ivrige på å bygge ut enda mer areal mens Stavanger og fylkesmannen prøver å få dem til å fortette.

I Sandnes bor vi veldig spredt, sammenliknet med en kompakt by som Stavanger. Det gir ulike prioriteringer, ikke minst når det gjelder transport.

Stanley Wirak, ordfører (Ap) i Sandnes

Sandnes kommune er en stor kommune sammenlignet med Stavanger, med 286 kvadratkilometer kontra 68 kvadratkilometer. Med bosetning på Figgjo, Høle og Hommersåk er bosetningen spredt nesten maksimalt. Men bare 15% av innbyggerne bor her. 85% av innbyggerne i Sandnes kommune bor i Sandnes by.

Sandnes by har 61 000 innbyggere på totalt 23 kvadratkilometer, samlet mellom Lura, Stangeland, Ganddal, Bogafjell og Hana. Stavanger by har 130 000 innbyggere på totalt 42 kvadratkilometer. Befolkningstettheten er 2 700 mennesker pr kvadratkilometer i Sandnes by og 3 150 i Stavanger by.

Når man må gjennomføre tiltak i regionen for å bremse veksten i personbiltrafikk, så skyldes ikke dette at innbyggerne på Hommersåk og Høle trenger å kjøre mye bil. Det skyldes at innbyggerne i Sandnes by (og Stavanger by) kjører mye bil selv om de fint kunne brukt andre transportmidler. Her er det ingen forskjell på om man er på Sandnes-siden eller Stavanger-siden av kommunegrensen.

Dersom innbyggerne i Sandnes by frivillig hadde tilpasset sin bilbruk slik at nullvekstmålet ble oppnådd, ville innbyggerne på Hommersåk og Høle kunne brukt bilen så mye de trenger. Motsetningen står ikke mellom tettbefolkede Stavanger og spredtbygde Sandnes; den står mellom tettbefolkede Sandnes by og spredtbygde resten av Sandnes kommune.

Sandnes kan selv gjøre grepene for å oppfylle nullvekstmålet og ivareta spredte innbyggeres interesser, men siden innbyggerne i Sandnes by nekter å gi slipp på bilen, om enn bare litt, skyver Stanley Wirak innbyggerne på Hommersåk og Høle foran seg i kampen.

March 09, 2019 10:34 PM UTC

January 25, 2019
Agnes M. Raaness: Kurs i brikkevev 11., 18. og 25. februar 2018

Det blir brikkevevkurs i regi av Strinda husflidslag 11., 18 og 25. februar 2018. Begynnerkurs i brikkeveving Mandag kl. 18-22 Sted: Steindal skole, Trondheim Påmelding  her. Informasjon om pris og betaling finnes på Strinda husflidslags kursomtale. Om kurset Kom i … Continue reading

January 25, 2019 09:37 PM UTC

November 30, 2018
Jens Glad Balchen: Er “fri vei” og “vikeplikt” det samme eller noe annet?

I dag mottok jeg som lokal leder av SLF en henvendelse om problemstillingene rundt trikk og de særskilte pliktene som andre har overfor trikken i trafikken, spesifikt plikt til å gi “fri veg” etter trafikkreglenes § 10.

Bakgrunnen for henvendelsen er brevet under, som ikke er blitt besvart til avsenders tilfredsstillelse av de offentlige myndighetene som har fått det.

BREV – offentlig feilinformering om plikt til å ‘gi fri veg for sporvogn’

Henstillingen til SLF var å ta tak i problemet og jobbe for å løse det. Etter gjennomlesing synes det som at spørsmålsstiller anser dette for å være en blanding av begrepene “fri veg” (trafikkreglenes § 10) og “vikeplikt” (§ 7 og § 9). Her er mine vurderinger som ikke-jurist og konklusjonen på hvordan jeg mener man bør gå videre herfra, som også ble sendt som svar til avsender.


Det virker som at dette koker ned til om “fri veg” er det samme som “vikeplikt”, og om dette innebærer noen forskjeller i rettigheter og plikter for trafikantene, og det synes jeg er et interessant spørsmål.

“Fri veg” (§ 10) er ikke nærmere definert i trafikkreglene eller veitrafikkloven. Derimot kan jeg gjennom ordene “fri” og “veg” utlede at trafikanten som skal gis “fri veg” må gis en “veg” som er “fri”. Etter ordbokens definisjoner av “fri” er det slik jeg kan se #6 som kommer til anvendelse for veibruk, nemlig “uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt og lignende)”. Plikten til å gi “fri veg” er altså en plikt til å gi uhindret ferdsel på veien til slike trafikanter som det gjelder. Den er ikke begrenset til spesifikke trafikale situasjoner og gjelder dermed overalt og alltid så fremt de øvrige vilkår er oppfylt.

“Vikeplikt” er en plikt til å “vike” for annen trafikant. Å “vike” er definert som “ikke hindre eller forstyrre” (§ 7, pkt 1). “Vikeplikt” som generelt begrep er dermed i det vesentlige likt som det man må gjøre for å gi andre “fri veg”. Det er videre spesifisert i hvilke trafikale situasjoner og for hvilke trafikanter man har vikeplikt, f. eks. i kryss, ved sving, for buss, osv.

Det er ikke urimelig å legge til grunn at “fri veg” og “vikeplikt” i mange situasjoner har de samme konsekvenser for trafikantene, selv om det er to forskjellige begreper. I den grad “å gi fri veg” fører til at man må vike, så er det heller ikke urimelig å kalle det for “vikeplikt”, siden det er en plikt til å vike. Jeg kan ikke se at man utvider “fri veg” ved å si at det utløser “vikeplikt”.

Det er heller ikke urimelig å ha to forskjellige begreper, fordi “fri veg” omtaler noe annet enn “vikeplikt” slik det er brukt i dag. “Vikeplikt” i seg selv angir bare en plikt til å vike og sier ingenting om hvilke situasjoner dette gjelder. Vikepikten er derfor spesifisert pr. situasjon man har vikeplikt i (§ 7). “Fri veg” er derimot altomfattende og innebærer en generell plikt til å fri veg til slike trafikanter i alle situasjoner.

Man kunne ha formulert plikten til å gi “fri veg” som at man har vikeplikt for slike trafikanter som skal gis fri veg, uten at jeg kan se at dette ville endret lovens bokstav.

Slik jeg leser det du skriver, tar du opp to problemer som du mener følger av blanding av begrepene “fri veg” og “vikeplikt”. Det ene gjelder gåendes plikt til å gi fri veg for sporvogn ved kryssing, og det andre gjelder syklendes plikt til å gi fri veg for sporvogn ved ferdsel i samme retning.

Det første problemet du tar opp (problem 1) virker å være hverken med § 10 eller med § 7, men hvorvidt plikter overfor trafikanter gitt av en av disse paragrafene medfører at de samme trafikantene kan ignorere — eller får redusert sine plikter som de har etter — veitrafikklovens § 3. Den samme problemstillingen gjør seg gjeldende der hvor kjørende har vikeplikt for andre kjørende, eller kjørende har vikeplikt for gående, og dreier seg om i hvilken grad den parten som ikke har vikeplikt likevel er pliktig å tilpasse sin adferd slik at det ikke oppstår farlige situasjoner.

Plikt til å gi fri veg til noen trafikanter unntar ikke slike trafikanter fra å opptre aktsomt i trafikken. Fører av utrykningskjøretøy har blitt straffet for overtredelse av veitrafikklovens § 3 under utrykning, hvor utrykningskjøretøyet opererte under veitrafikklovens § 11 og trafikkreglenes § 10 og kjørte på kryssende gående i lysregulert gangfelt. Som du sier gir derfor ikke trafikkreglene § 10 sporvognførere tillatelse til å overse veitrafikklovens § 3.

Vikeplikt for gående etter trafikkreglenes § 7 eller § 9 er veldig aktuell i den sammenhengen, og ditto stedvis manglende vikeplikt for syklende. Ved ulykker vektlegges det i hvilken grad de forskjellige partene har vært i stand til å overholde sine plikter som følge av egen adferd og som følge av andres adferd. Dersom en bilist kjører på en syklist i et gangfelt, og syklisten hadde vikeplikt, kan det likevel vektlegges at bilisten holdt uforsvarlig høy hastighet etter forholdene og sannsynligvis ikke ville overholdt vikeplikten selv om syklisten gikk av sykkelen.

Det vil derimot være en skjønnsmessig vurdering hvem som har brutt hvilken regel når det kommer til de konkrete konfliktsituasjonene du beskriver. Sporvognfører kan vurderes å ha brutt veitrafikklovens § 3 ved å aksellerere mot et gangfelt med gående, de gående kan vurderes å ha brutt trafikkreglenes § 10 ved å ikke gi sporvognen fri veg, eller begge deler. Det er allerede etablert at trafikkreglenes § 10 ikke alene rettferdiggjør den typen oppførsel du beskriver.

Når det gjelder syklendes plikt til å gi fri veg til sporvogn ved ferdsel i samme retning (problem 2), dvs. at sporvogn holder høyere hastighet enn og tar igjen syklende, så virker dette å være ganske klart, lovmessig. På samme måte som at syklende plikter å gi fri veg til utrykningskjøretøy, plikter de også å gi fri veg til sporvogn. Jeg ser ingenting i loven som sier at § 10, første punkt gjelder sterkere enn § 10, andre punkt. Det samme gjelder øvrige kjørende, som også plikter å gi fri veg til sporvogn i tilsvarende situasjon.

Om dette er det vi ønsker at loven skal si er en egen diskusjon, og den synes jeg absolutt er verdt å ta. Men heller ikke denne diskusjonen springer ut av noen blanding av “fri veg” med “vikeplikt” slik jeg kan se det. Det springer simpelthen ut av en vurdering av om man ønsker at sporvogn skal ha fri veg eller ikke.

Som du sier blir sporvogners store bremselengde brukt som argument for at de skal ha fri veg, men bremselengde kommer ikke til anvendelse når en sporvogn tar igjen en syklist fordi sporvognen holder høyere fart. Da er det utelukkende sporvognens fremkommelighet som er i spill og det er ingen trafikksikkerhetsmessige vurderinger som kan gjøres gjeldende. Om dette var en tilsiktet konsekvens eller en utilsiktet konsekvens, har jeg ikke mulighet til å vurdere, siden jeg ikke har tilgang til de nødvendige lovkildene.

Som du sier innebærer ikke plikten til å gi sporvognen fri veg etter trafikkreglenes § 10 at sporvognen kan ignorere veitrafikklovens § 3 og legge seg for nærme forankjørende syklist.

I konklusjon: hvis du vil at problemene du tar opp skal bli tatt tak i, så har du to fremgangsmåter:

For problem 1 og siste punkt i problem 2 må du få til håndheving av den generelle tommelfingerregelen om at forkjørsrett ikke innebærer påkjørsrett. Dette gjelder ikke bare de konkrete situasjonene du nevner, men generelt, og SLF jobber mye med denne typen problemstilling.

For problem 2 generelt må loven endres. Da er det Stortinget som er øverste instans, og da må formuleringen endres. Du påpeker ikke en logisk brist ved loven eller ved anvendelsen av loven slik den er i dag; du ønsker at den skal endres. Da må det argumenteres for spesifikt. Du kan hevde at tolkningen er feil og at det aldri var hensikten å gi sporvogner fri veg i samme utstrekning som utrykningskjøretøy, og da må du vise til forarbeidene eller tilsvarerende for å støtte opp om ditt syn. Alternativ kan du si at loven må endres for å oppnå den tolkningen du ønsker, og argumentere deretter.

November 30, 2018 01:14 PM UTC

October 09, 2018
Jens Glad Balchen: Ulogisk og selvmotsigende frifinnelse i påkjørselssak

18. oktober 2017 ble en 81 år gammel kvinne påkjørt og skadet i eller like ved et gangfelt i Arendal. Bilisten ble i forrige uke frikjent av Aust-Agder tingrett. Argumentene til retten er både ulogiske og selvmotsigende, og bærer sterkt preg av usunne holdninger til bilister og gående.

Dommen i sin anonymiserte helhet er vedlagt, men jeg har valgt ut følgende problematiske passasjer:

Tiltalte kjørte med solskjermen i bilen nede gjennom gangfeltet, og oppdaget plutselig en skygge foran bilen før han hørte et smell i panseret. […] I følge tiltalte må fornærmede ha kommet brått ut i veibanen, kombinert med skarp blending fra den lave solen, hvilket medførte at han ikke så tiltalte før det var for sent.

[…]

Retten legger tiltaltes forklaring om den plutselige blendingen av solen til grunn, idet denne forklaringen støttes av politipatruljen som først kom til stedet, illustrasjonsmappen fra åstedet og forklaringen til kriminaltekniker Silje Tofte ved Agder politidistrikt. Ifølge Tofte kan den svært skarpe og lave solen den aktuelle dagen ha hatt en ekstra blendende effekt for tiltalte på grunn av vegetasjonen og skyggeeffekten fra trærne i området.

På bakgrunn av at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, kan retten heller ikke se bort ifra tiltaltes forklaring om at fornærmede kom relativt raskt ut i veibanen og at hun krysset gaten utenfor gangfeltet. Retten viser i denne forbindelse til at det ikke foreligger tekniske bevis som underbygger at fornærmede gikk i gangfeltet, og at det tvert imot foreligger flere vitneobservasjoner som underbygger at fornærmede krysset veibanen utenfor gangfeltet.

[…]

Etter rettens oppfatning foreligger det heller ingen holdepunkter for at tiltalte holdt høy hastighet den aktuelle dagen; men tvert imot en hastighet som lå langt under lovlig skiltet hastighet på 50 km/t […]. Ettersom den plutselige blendingen av solen, synet av fornærmede som en skygge og påkjørselen skjedde mer eller mindre i samme øyeblikk, legger retten til grunn at tiltalte holdt en svært lav hastighet da han kjørte forbi fotgjengerovergangen og kjørte på fornærmede kort tid etter.

[…]

Retten finner etter en samlet bevisvurdering at tiltalte var uten mulighet til å hindre uhellet. Tiltalte hadde tilpasset hastigheten etter forholdene før situasjonen oppstod, og da han brått ble utsatt for en total sollysblending, reagerte han adekvat, men hadde ingen mulighet til å stanse ettersom sammenstøtet skjedde mer eller mindre i samme øyeblikk som blendingen inntraff. Tiltalte kan heller ikke bebreides for at han ikke så fornæmede før han ble blendet, idet retten ikke kan se bort fra at fornærmede krysset veibanen utenfor gangfeltet og at hun kom relativt raskt ut i veibanen.

Jeg er ingen jurist, men her er det heller ingen juridiske betraktninger, kun trafikktekniske og logiske. Under er en illustrasjon av ulykkesstedet med påtegninger i henhold til forklaringer og bilder fra åstedet.

1. Tiltaltes ferd mot ulykkesstedet 2. Ulykkesstedet ihht fornærmede 3. Ulykkesstedet ihht tiltalte 4. Tiltaltes stoppested 5. Politiets avsperring

1. Tiltaltes ferd mot ulykkesstedet
2. Ulykkesstedet ihht fornærmede
3. Rekonstruert ulykkessted ihht tiltalte og avsperring
4. Tiltaltes endelige stoppested
5. Politiets avsperring

Først kan vi ta for oss det retten sier om solen og blending.

Tiltalte kjørte med solskjermen nede, altså var han allerede blitt blendet av solen og hadde gjort avbøtende tiltak. Med mindre veien svingte eller begynte å helle oppover mot solen, kan ikke solen ha blitt mer blendende etterpå. Den aktuelle veien er rett og flat, så vi kan utelukke dette. Likevel legger retten til grunn at en bilist med solskjermen nede uten grunn kan bli ytterligere blendet.

I tillegg beskrives solen som svært skarp og lav. Ut i fra pressebildet ser vi at det var en skyfri oktober-morgen. Ingenting av dette ville ha plutselig endret seg under kjøreturen. Solen var like skarp og lav som på enhver 17. oktober kl. 09:50 med skyfri himmel, og slik hadde det vært på hele kjøreturen. Retten konstruererer likevel en verden hvor solen var en usedvanlig og upåregnelig omstendighet.

Det skal også ha vært vegetasjon på stedet. Flyfoto og åstedsbildet viser tydelig at det på stedet er trær som skygger for halve veiens bredde på en strekning som starter noen meter før gangfeltet og fortsetter et stykke etterpå. Flyfoto viser også at det tidligere på strekningen er trær som ville skygget på tilsvarende måte. Det er tydelig at skyggeleggingen rammet gangfeltet like mye som området etter gangfeltet. Likevel er det rettens oppfatning at området etter gangfeltet var upåregnelig og ekstraordinært skyggelagt.

Dernest har vi tidslinjen.

Retten legger til grunn at blendingen, fornærmedes hastige vandring ut i veien og ulykken skjedde i samme øyeblikk, og at tiltalte derfor var uten mulighet til å forhindre påkjørselen. Samtidig finner retten at tiltalte reagerte adekvat på blendingen. Hvordan er det mulig for ham å reagere adekvat, når alt inntraff samtidig? Og hva var det han gjorde da han reagerte adekvat som var uforenlig med å stanse? Tiltaltes oppsummerte forklaring sier forøvrig ingenting om noen reaksjon.

Det er ikke omstridt at fornærmede hadde befunnet seg på et sted like i nærheten av gangfeltet en stund før ulykken oppstod. Retten drøfter ikke at tiltalte i denne perioden likevel ikke var blitt oppmerksom på fornærmede, enda han holdt lav fart og var ekstra oppmerksom inn mot gangfeltet. Gangfeltet og området hvor fornærmede angivelig skal ha oppholdt seg var i følge pressebildet akkurat like skyggelagte, og enhver som var i dette området ville være like synlig eller usynlig for tiltalte uavhengig av om vedkommende befant seg i eller like etter gangfeltet.

Til sist har vi det ensidige fokuset på gangfeltet.

Retten legger avgjørende vekt på at fornærmede kan ha vært utenfor gangfeltet. På ulykkesstedet er det også en sidevei fra et boligområde og et busstopp bare noen få meter unna som begge var skyggelagt. Hvis tiltalte ikke så fotgjengeren som oppholdt seg her en god stund, ville han da kunnet se en kjørende på sideveien? Eller en buss?

Retten konstruerer et scenario hvor lav høstsol fra skyfri himmel og stedvis skygge pga trær er ekstraordinære og upåregnelige omstendigheter, selv om bilisten allerede har observert og kompensert for dette med solskjerm og lav fart, og legger til grunn at bilisten blir ytterligere blendet til tross for uendrede solforhold. Scenarioet raffineres av retten ved at bilisten på ulykkestidspunktet reagerer adekvat, men ikke har mulighet til å stanse, tross lav fart og skjerpet oppmerksomhet, for en 81-årig fotgjenger som går ut i veien fra en posisjon hvor hun måtte vært synlig god tid i forveien for en skjerpet og oppmerksom bilist.

Dommen føyer seg dessverre inn i en rekke med uforståelige tingrettsfrifinnelser av bilister.

October 09, 2018 10:13 PM UTC

October 08, 2018
Agnes M. Raaness: Kurs i brikkevev, 24.-25. november i Trondheim

Det blir brikkevevkurs i regi av Trondheim vikinglag 24.-25. november 2018. Kurs i praktisk brikkeveving Lørdag 24. kl. 10-16 (husk drikke og matpakke) Søndag 26. november kl. 13-16. Sted: Birralee int. school, Kalvskinnet, Trondheim Påmelding (bindende) innen 16. november til … Continue reading

October 08, 2018 05:17 PM UTC

Agnes M. Raaness: Hjemmesydd garderobe 2018

Dette er ikke en av de trendy målsetningene om å erstatte hele ens garderobe med hjemmesydde klær, men heller en målsetning om å sy noe jeg har lyst på eller bruk for av stoff jeg aller helst allerede har. Poncho … Continue reading

October 08, 2018 04:44 PM UTC

September 21, 2018
Agnes M. Raaness: Sertifikat-tull

Om du har en oppdatert nettleser er sannsynligheten stor for at du får meldinger om at sider på dette nettstedet kan være skadelig. Det skyldes at noen glemte å oppdatere et sikkerhetssertifikat. Jeg kan desverre ikke gjøre annet enn å … Continue reading

September 21, 2018 12:43 PM UTC

July 03, 2018
Karianne Fog Heen: East Anglia road trip 2018

Time for another road trip to England. This time we decided to explore the last bit that we didn't do the year we lived here, East Anglia. For the first week we rented a cottage in Southwold, a small seaside town in Suffolk. Then we went around the coast up to Norfolk, and down to Cambridge for a few days to see friends there. The drive there and back again also takes a couple of days each way, and becomes a part of the trip.

Night/day 1, Sunday
Oslo - Eindhoven (NL)
First time in a pet cabin on a ferry. The interesting part is that you are in the corridor with all the other dogs also. It was an operation getting in, but after that it wasn't really a problem, even thought the dogs was obviously aware of the other dogs, particularly some not very quiet ones.
After 5 minutes in the cabin, Kovu was asleep in the dog bed provided. Odin walked around and started licking the floor, and for a couple of minutes I panicked that he would be seasick the whole night! We took a short walk on deck (two floors up, as the dog walking area on our deck was closed for some work), and after that he was fine. Dogs are not supposed to be left alone in the cabin, so Tollef got some snacks and drinks and we had a quiet evening.

Our first day driving took a lot more time and energy than planned. We started out from the ferry about 8 am, and didn't arrive in Eindholven until 8.30 pm. Including three stops for a total of about 2 hours, the expected 8 hour drive was over 10 hours, mostly due to queues around Hamburg. We are definitely changing some plans for the return to avoid this (can't miss the ferry!). Deciding to have dinner before checking in we had a surprisingly good meal at a service station a couple of hours before reaching Eindhoven. Finally there, the hotel was very nice and at least we got a good nights rest. The dogs, ever patient with driving and short stops, were also really tired and slept quietly the whole night.

Day 2, Monday
Eindhoven - Southwold
Arriving in Dunkirk in good time, we were the first car NOT to get on the ferry just leaving. Having booked the ferry after we hoped getting on early, but no such luck. With half an hour delay on the ferry, and then straight into the rush hour queues around London, we ended up using far longer to our destination than planned this day also. At least in the end we easily found our cottage and the key, and (almost) everything was fine. We organised where the dogs were allowed to sleep, and made it an early night. I slept for 12 hours straight!

Day 3, Tuesday
Southwold
No driving!
For me, a late morning, after having stretched myself too far two days in a row. I got a much needed shower, a late breakfast, and then some rest. A bit later we took a short walk down to the beach and let the dogs run for a bit (even though they were more intent on just sniffing around). We had a late lunch/early dinner on a pub just around the corner from our cottage, and then another early night for me.

Day 3, Wednesday
Southwold
Today's expedition, The Pier. Southwold has a pier with some eating places, shops and entertainment. After Tollef had given the dogs a good walk along the beach, we left them and headed to the pier. Dogs are allowed there, but it can be crowded, and not the least a lot of dogs, so they would be happier resting at the cottage. The pier has a lot of funny arcade machines and a water clock machinery that was fascinating to look at. We had lunch at the pier and then walked around looking at everything, and even tried our luck at the more modern arcades. No win, of course.
On our way back we walked by the post office to get some stamps, and then back to the cottage for a quiet afternoon.

Day 4, Thursday
Framlingham
The first bit of driving after getting here. It still surprises me how easy I find it to drive in England, even if it has been a long time now. We went to see Framlingham castle. Dogs are allowed, but the main attraction was the wall walk, and as Kovu is afraid of heights, so we left the dogs in the car (parked in the shade) and did the castle first. Afterwards we got the dogs and did the walk around the meer (lake) by the castle, which was very nice. There was also a big park next to the castle, where we let them run free. Unfortunately Odin, and then Kovu following up, decided to run off to greet a small dog. I hate others letting their dogs approach us like that, and it's very embarrassing when it happens to us (although obviously there is a difference whether people just don't care or if it was a mishap). The owner was fortunately very good about it.

Day 5, Friday
Last day in Southwold
As planned, we started out with the brewery tour at Adnams. It was interesting enough, but I was a bit too tired to really follow the information. The beer tasting was fun though. Afterwards we wandered around a a bit and ended up at the Lord Nelson for lunch. My first burger in England this time, and a very good one!
After lunch we did the Southwold museum. It's quite small, but interesting, and we used a good half hour there. They have a rather varied selection, from hundred of thousand years old fossils, to suffrage posters, lighthouse lightbulbs and stuffed birds. As Southwold is a coastal town having a history with fishing and sea industry it was interesting to see the similarities with Molde.
We did a bit of shopping at the Adnams store before heading back to the cottage for a bit of rest.
In the evening, we headed out on the beach for the last time, and let the dogs run free. Age is getting to them and they mostly wander around sniffing anyway. :P
Tomorrow we are heading north towards Great Yarmouth, and then to the northern Norfolk coast and to King's Lynn to stay one night.
Weather reports looks good and it is supposed to be a lot warmer. Yay!

Day 6, Saturday
Norfolk
We headed out to Great Yarmouth, with a stop at Pets at Home to browse and get a bit of cheap stuff that is hard to find at home. In Great Yarmouth we parked at the marina, left the dogs in the car (well aired and with the silvershade on), and walked along the sea. It was like a big amusement park. And it is I suppose, only split up between smaller parks for kids, crazy golf, arcades, cafès and ice cream booths and all kinds of entertainment. We didn't really do or get anything, just walked along the marina and back.
Afterwards we went up to Fleggburgh and had lunch at the King's Arms before heading out to explore the footpaths in the area. We walked along dirt tracks and fields, and saw a munjac at one point (luckily the dogs didn't). Back at the Village Hall where we parked, we fed the dogs and then drove north towards Cromer and along the coast. It was really beautiful to see the marshes and beaches from the road, and going through all those small villages. In Brancaster we took off down to the beach and made a short afternoon walk with the dogs.
We found Snettisham and the Queen Victoria where we were staying, quite easily. The room appeared to be in a separate building behind the pub, and accessible, so no narrow stairs, and a spacious, nice room.

Day 7, Sunday
King's Lynn to Cambridge
Before going south, we decided to visit the Lavender farm nearby Snettisham that we noticed the day before. It was very nice to see all the kinds of lavender there is, and not the last to smell it. I went a bit crazy in the shop, and bought bath bombs, lotions, and lots of lavender stuff.
Then we went south to King's Lynn, and followed a short historical walk there. We ended up returning to the car park along a pedestrian road, and I dropped by a couple of shops and got a few more bathbombs (of a brand I know and like) and candles as well.
Arriving in Cambridge, we checked in to what appeared to be a small guest house in someones garden. We had an hour of rest, then went out to meet friends at a nearby pub. Unfortunately the pub was closed, but that meant we got to go to another pub nearby that has a very nice park across the road and is good for bringing the dogs. It was nice to see people again, and just relax in the shade. The dogs also relaxed fairly well, especially Kovu being a natural pub dog.

Day 8, Monday
Cambridge
Resting day. Having overdone it for a few days (and expecting to), I planned Monday to be a resting day. I spent most of the day in bed, only heading out to have pizza with some of the crowd from Sunday (dogs included, got another pub trip). We had planned a trip via Pets at Home, but decided to postpone. Fingers crossed for one day being enough to recover for the rest of the trip.

Day 9, Tuesday
Cambridge   
Still not in best shape, Pets at Home postponed again. At lunch we went to our respective lunch appointments. The dogs and I had a nice lunch at a café with Jo, before catching up with Tollef in the city center. There we walked around for a bit, doing some shopping for things I had planned to (or needed to) buy. I was tired, but at least got most of the things on my list. After that followed a quiet evening, only doing a bit of packing for next day's departure.

Day 10, Wednesday
Cambridge - Lenham
First stop at Pets at Home. I was hoping to get the worm treatment for the dogs for our return there, but they couldn't do it without us registering there and making an appontment later in the day. On our way south, it wasn't doable, so I ended up calling two Pets at Home clinics south of London to sort out an appointment for the next day, our last day in England. I also managed to do a bit of shopping for the dogs, some things necessary and some not...
We continued on through London and to Orpington and Down House. I was not on my best, but managed to enjoy the visit of Charles Darwin's home and garden, and even learned a thing or two. The weather was sunny and nice and it was a good day out.
From Orpington we drove down to our bnb in Lenham, making a detour because we (I) thought we might know better than google maps and the GPS. Right. 15 minutes later than expected we arrived, and was checked into a nice room with a private patio! Very nice place, although we didn't have much time to enjoy it.

Day 11, Thursday
Dover - De Lutte
First thing we headed out quite early to catch our appointment at the Pets at Home in Whitfield/Dover. Luckily it all sorted out nicely (although their stamp was too big for the passports. If you are travelling with pets and need vet confirmation on something, make sure you get a stamped confirmation!).
We even had time for a nice walk along the cliffs before catching the ferry. Luckily we took a ferry earlier than planned, as it was half nine in the evening before we arrived at the hotel. There was a lot of queues around Antwerpen, and we ended up taking the scenic route helped with google maps, which saved us at least half an hour of slow driving, if not more. For the night, we chose a Fletcher hotel because of the positive experience on our way to England, and wasn't disappointed this time either. Very nice place, and we got a good nights rest before the last hours of driving to Kiel.

Day 12, Friday, De Lutte - Kiel
After the delays on our way down we decided we needed good slack on our time to get past Hamburg to Kiel. We left early, and was past Hamburg before the midday rush started, and arrived in Kiel three hours before the latest check in. First we had lunch, and then brought the dogs for a walk in the park and through the old town. Then we checked in on the ferry early, and had plenty of time to get the dogs settled before dinner.

Day 13, Gothenburg - Oslo
After a good nights sleep on the ferry, we headed out of Gothenburg in the morning. We made a short stop at a bakery, getting breakfast and feeding the dogs. They relaxed well on the ferry, but don't care for the dog walking area there, so they appreciated the break.
We stopped at Nordby shopping center at the border to get some basic food, and some things we needed for an opcoming barbequeue. A lot of things are cheaper in Sweden than in Norway, but on second thought we might have been better off taking that extra cost doing the shopping later. At least it is done with now.
Four hours after leaving Gothenburg we arrived home. House not burned down, everything in order. I even had the energy left to sort out a lot of our baggage first thing.

The next few days will show the backlash of the holiday, it might be hard and it might work out well. I don't feel very bad, but exhaustion often hits after a couple of days. I also realise I have about 1000 steps more than normal on my fitbit average for the last two weeks, even though I have been careful to make walks slowly. Nothing important to do in the next couple of days anyway (except for my birthday tomorrow!)

It's been a another great trip to England. Bringing the dogs makes the travelling more of an effort, but is also very nice. It also affects what we can do, as I don't like to leave them in the car for long when visiting places that doesn't allow dogs. There are pros and cons, and next time we might go without the zoo, taking in some of the less dog-friendly sights.
Photos from out trip to East Anglia: https://www.simira.net/gallery/Reise/20180630-EastAnglia/


July 03, 2018 09:57 AM UTC

May 29, 2018
Karianne Fog Heen: Reunion

I helgen har jeg for første gang vært på en "ekte" reunion. "Ekte", fordi vi også hadde 1- og 5-årstreff. Men 1 år er kort tid, og mange hadde holdt kontakten, det hadde ikke skjedd så mye i mellomtiden. 5-årstreffet var i en periode jeg husker lite fra pga sykdom. Jeg vet jeg var der, men husker absolutt ingenting av dagen.

I fjor en gang fikk jeg melding om de hadde riktig kontaktinformasjon, og det setter jo i gang tankene. Skal jeg dra? Er det verdt tiden og energien? Får jeg noe ut av å dra? Er det noe poeng i å møte folk jeg ikke har hatt kontakt med eller sett på 15 år? Livet mitt har gått i en retning, deres i en annen. Jeg er ikke den samme nå som jeg var da. Ikke de heller. Har vi noe til felles, annet enn et år på Fredly?

Jubileet markerer også at tiden har gått. Mye tid. Det betyr også at det er lenge siden jeg gikk ut av grunnskolen. Vi var samme klasse i 9 år, men jeg har ikke hatt nevneverdig kontakt med noen i ettertid, og ikke savnet det heller. På mange måter var jeg outsideren i klassen og hadde ingen nære venner der da vi gikk ut.

Folkehøyskolen var annerledes. For meg var det en ny start et nytt sted, et år for å bli bedre kjent med meg selv og finne ut hva jeg ville videre i livet. I ett år levde jeg sammen med ca. 100 andre på skolen, i vår egen lille boble. Vi bodde sammen på internat, vi spiste alle måltider sammen, hadde linjefag i klassene, fellesfag på tvers av linjene, vi reiste på turer og utflukter sammen. Selv om vi formet grupper og var mer sammen med noen enn andre så ble vi alle ganske godt kjent, og jeg regner samtlige på skolen som nærmere venner enn noen av de jeg gikk sammen med i 9 år på grunnskolen. Jeg bryr meg om hvordan det har gått med dem. Og hvis jeg ikke hadde dratt på 20-års reunion ville jeg nok alltid lurt på det. Så jeg satte av denne helgen til å møte igjen mennesker jeg kjente en gang for 20 år siden.

Det ble en opplevelse både mye som forventet og ikke. Mange av oss møttes for å spise middag sammen dagen før treffet. Det tar mye tid å bli kjent igjen med et tyvetalls mennesker, og jeg er glad for at jeg prioriterte å bli med på middagen. En håndfull kom også bare på fredagen, ikke dagen etter på selve jubileet.
Det første som slo meg var at ingen har forandret seg. Med et par unntak var det ikke noe problem å kjenne igjen vennene mine fra 20 år tilbake. Det var nesten lett å glemme at vi er 20 år eldre. De var seg selv, og kanskje betyr det at jeg også fortsatt er meg selv, bare eldre og erfaringer rikere. Det var ingen veldig store overraskelser, hverken blant de som var der, eller de vi fikk oppdateringer på via noen som hadde hatt litt kontakt eller bodde i nærheten av hverandre.

Men livet har skjedd i mellomtiden. Det forventes ofte et visst prestisjepress på en reunion, hvor bra man har gjort det, hvor vellykket man er. Da jeg pakket klær ble jeg nesten fristet til å pakke turklær og slaskete joggebukser for å protestere mot forventningene (men gjorde det ikke). På mange måter føler jeg at jeg har vært heldig med livet. Jeg har et bra, solid ekteskap, mye familie rundt meg, en jobb jeg trives i og grei økonomi. Men så var det sykdommen da. Sykdommen som hindret meg i å studere i utlandet, tatt fra meg mange av hobbyene mine, begrenset muligheten til å reise rundt i verden, og stoppet ethvert håp om en karriere (som jeg har ønsket meg) eller barn (som ikke har vært viktig, men en mulighet man tar som en selvfølge). Misunnelsen sitter ofte dypt når jeg blir kjent med folk og de forteller om årene med studier i Australia eller andre spennende ting de har gjort som jeg selv har drømt om.

Er prestisjen viktigere på andre typer skoler enn folkehøgskole? I løpet av de første få samtalene med de andre innså jeg fort at ingen lever i 20 år i "voksenverdenen" uten å møte på utfordringer. Og det var jeg glad for å høre. Ikke for å høre at vennene mine har opplevd mye vanskelig, men for å høre at ikke samtlige andre har tatt full utdanning, reist jorda rundt, fått et passelig antall barn i et godt forhold og har en godt betalt fulltidsjobb. Jeg tror ingen oppfylte den beskrivelsen. Vi delte erfaringer og historier. Noen har opplevd lignende ting som meg selv, andre har opplevd helt forskjellige ting. På godt og vondt. Det var godt å kjenne at ja, jeg bryr meg om disse menneskene, de bryr seg om meg, og vi kjenner fortsatt hverandre, selv om vi har vært lenge uten kontakt. Og kanskje er det 10 år til noen av oss ses igjen, men vi vil alltid ha det båndet vi har fra Fredly.

Da jeg begynte å tenke på reunion hadde jeg blandede følelser for å treffe igjen folk etter 20 år. Men det folkehøgskolene sier om at man får venner for livet er virkelig sant, årene forsvinner fort når man er sammen igjen. Så ses vi kanskje om ti år?

May 29, 2018 12:55 PM UTC

April 05, 2018
Agnes M. Raaness: Nålebinderiet 2018 – første kvartal

Fra nålebinderiet så langt i år: 14 par sokker, hvorav 8 i plantefarget garn 6 par pulsvanter 4 hodebånd/halser 2 luer, men den ene blir muligens konvertert til en veske etter hvert 2 små punger og 1 flaskeholder Øverst fra … Continue reading

April 05, 2018 09:36 PM UTC

February 10, 2018
Jens Glad Balchen: Dårlig kjøttdeig? Eller bare ekstra bra kjøttdeig?

På handletur kom jeg over disse pakkene med Folkets kjøttdeig og karbonadedeig. Noen er helt ordinært flate, mens andre buler av et voldsomt gasstrykk. Jeg påpekte dette for betjeningen, siden dette vanligvis betyr at kjøttet er dårlig, og fikk til svar at dette skyldes at det er fylt på ekstra mye pakkegass i disse. Jeg stilte meg tvilende, og de hørte med sjefen, som allerede hadde sjekket med Kiwi sentralt. Neida, det skyldes ikke nødvendigvis at det er fylt på ekstra mye pakkegass. Pakkegassen ekspanderer nemlig når den blir kald…

DSC_0273

February 10, 2018 09:39 AM UTC

January 19, 2018
Jens Glad Balchen: “Dette forsker jeg på: – Vi må lære av nazi-erfaringer”

fvnnazierfaringer

“Dette forsker jeg på: – Vi må lære av nazi-erfaringene”

Slik lyder overskriften i Fædrelandsvennen i dag, illustrert av et bilde fra Drangsholt og en Topdalselv som går over breddene sine.

“Hva kan nazi-erfaringer lære oss om flom?”, ble spørsmålet som surret rundt i hodet mitt, men dette var et så åpenbart klikkhoreri at jeg ikke fikk meg til å klikke på linken før flere timer senere.

Vi må lære av nazi-tiden og aldri si om klimaendringene at «Vi hadde valget, men gjorde det ikke», sier UiA-forsker Christian Webersik fra Tyskland.

Dette må være 2018s verste klikkhoreri, fvn.no.

January 19, 2018 11:44 PM UTC

December 03, 2017
Agnes M. Raaness: Nålebinderiet 2017

Nålebinderåret 2017 bar litt preg at man var lei av å lage sokker, så det startet med noen store og egoistiske prosjekter i tynt garn, flere nye pulsvanter og hodebånd/halser før det bare på’an igjen med flere sokker. Det er … Continue reading

December 03, 2017 07:27 PM UTC

July 30, 2017
Agnes M. Raaness: Bare brikkevev VII

Siste produksjon av brikkevevde bånd. Lahti Tradisjonell mønstervev i brodergarn og kamgarn inspirert fra et diamantkypertstoff fra Oseberg. Ble påbegynt under VM på ski fra Lahti, Finland (TV-titting og brikkeveving kan fint kombineres). Oseberg – materialprøver Mønster inspirert av silkebåndet … Continue reading

July 30, 2017 02:03 PM UTC

July 21, 2017
Agnes M. Raaness: Interiør og fiklerier

Det hender seg at vi også fikler med interiør og andre praktiske ting. For eksempel snekring av traktorgarasjer til en nevø med veldig mange leketraktorer, eller som her – hundeseng og etui til treskjærerjern. Hundeseng Mannen har laget en opphøyet … Continue reading

July 21, 2017 12:13 PM UTC